Integral terapi betyr helhetlig terapi og gjenspeiles i en helhetlig måte å møte mennesket på. I terapien innebærer dette at sentrale fasetter i menneskets liv og utvikling kan være i fokus.  Det tas på alvor de ulike behov vi til enhver tid har for hjelp og støtte til å komme videre i vår utvikling.  De fleste sentrale temaer i livet som man har behov for å samtale om er det rom for. Integral terapi har tre hovedfokus:

• Arbeid på selvet.
• Arbeid i relasjon til omgivelsene.
• Spirituell utvikling.

De fleste av oss har ulike behov for å arbeide med seg selv i forskjellige faser i livet. Dette innebærer bevisstgjøring av de fleste aspekter i livet, fra fysisk til psykisk helse. Noen har i en periode i livet et spesielt behov for å  bevisstgjøre selvet. Noen av de sentrale spørsmål vi arbeider med kan være: Hvem er jeg egentlig? Bruker jeg mine evner og anlegg på en tilfredsstillende måte? Er jeg tilfreds med det bildet jeg selv har av meg selv – eller det bildet andre har av meg? Hvilke unike ressurser og verdier ligger skjult i meg? Hvordan skal jeg bli bedre kjent med meg selv og oppdage mine skjulte evner og anlegg? Hvordan skal jeg øve opp og ta i bruk mer av meg selv i møte med omverdenen? Dette er starten på selvrealiseringsprosessen.

Mange mennesker har behov for å arbeide med sine relasjoner til omgivelsene. Med omgivelser menes både sosiale, økonomiske, kulturelle    Har man stor grad av utilfredshet innen ett eller flere av disse aspektene av omgivelsene, er det vanskelig å bygge harmoni. Mange mennesker har angst eller bekymring i forhold til omgivelsene, eller depresjon som gjør en defensiv. Det kan være en eller mange relasjoner man er lite tilfreds med. Noen relasjoner trenger å forbedres. Andre relasjoner trenger å erstattes, beskytte seg mot  eller forlates. Enkelte kontakter kan ha vært meningsfulle i en periode i livet, men er det ikke lenger. En god del mennesker føler seg av ulike grunner isolerte og trenger å knytte bedre kontakt med andre. Mange ulike spørsmål kan stå i fokus, som for eksempel: Ser andre meg som den jeg er? Viser andre meg den respekt jeg har behov for? Hva vil andre med meg? Hva vil jeg med mine omgivelser? Dette er sosialiseringsprosessen.

Også naturen, farger, former og  lyder er omgivelser som påvirker oss.  En bevissthet om den helbredende kraften som ligger i å omgi seg med de rette elementer i kunst og naturen, og beskytte seg mot negative omgivelser totalt sett, er en viktig del av en helhetlig forståelse og endringsarbeid.  Ofte undervurderes det hvilken psykisk ladestasjon naturen kan være når man møter den med den rette oppmerksomheten.  Ulike farger, former og lyder tilfører oss ulike energier.  Vi har ulikt temperament, ulik energi ubalanse og kan derfor nyttig gjøre oss forskjellige energier som kan hjelpe oss i en balanserende retning.

Selvrealiseringsprosessen og sosialiseringsprosessen er nært sammenvevet. Ofte arbeider vi parallelt med begge disse to prosessene i en terapi.

En del mennesker er spirituelt søkende. Med dette menes at man har en fornemmelse av, eller tro på, at vi mennesker er en del av en større sammenheng som ikke er synlig for våre vanlige sanser. Spirituelle spørsmål slik det her er ment, er uavhengig av eventuell tilknytning til en konkret religion. Som del av terapi gir disse spørsmålene muligheter til verdifulle refleksjoner over våre tanker, følelser og handlinger i et større perspektiv. Mange spørsmål om personlig utvikling kan knyttes opp mot spirituelle spørsmål. Et sentralt aspekt av spirituell utvikling vil være å knytte sin utvikling til forståelse av slike krefter. En forståelse av universelle lover kan hjelpe oss til å utvikle mot og tillit. Utvikling av tillit i spirituell sammenheng innebærer en opplevelse av at det er krefter utenfor oss selv som er med oss og hjelper oss når vi gjør så godt vi kan. En tillit til disse krefter gir oss styrke, mot, tro og utholdenhet. En dypere spirituell forståelse innebærer også at vi utvikler oss fra å handle egoistisk til uselvisk, der sjenerøsitet, tjenestevillighet og omsorg for andre står sentralt. En utvikling av slike kvaliteter gir et rikere liv. En universell lov forteller oss at den som gir uten forventninger om å få, får mye tilbake. Av og til kan dette komme fra helt uventet hold. En dypere forståelse for vår sammenheng med en større helhet, vil hjelpe oss å utvikle slike kvaliteter. Etter hvert som vi utvikler slike kvaliteter vil vi utvikle en bedre harmoni i livet. En klarhet og indre svar på spirituelle spørsmål kan gi en kraft og et mot til å gjennomføre valg og handlinger i livet, og tilføre ny mening og nye dimensjoner i livet. Det kan også føre til en kurs bort fra disharmoni og smerter. Usikkerhet, angst, forvirring eller depresjon kan erstattes med klarhet og ro. Spirituelle spørsmål kommer ofte sterkere fram når man har levd en del år, men også unge kan være dypt engasjert i slike spørsmål. Ofte er det slik at mennesker som opplever stor grad av psykisk lidelse åpner seg for slike perspektiver i livet. Der individer har  behov for det, er slike spørsmål en naturlig del av terapien. Individet begynner å forstå seg selv, andre, og tilværelsen; noe som bidrar til å skape et trygt og meningsfullt liv.  Dette aspektet av utvikling er den egentlige selvrealiseringsprosessen.  Arbeider man med  tilgang til en spirituell kraft i en selv, som en del av en helhetlig utvikling, erfarer  man mer og mer  en  nær sammenveving av alt levende i tilværelsen. Tro erstattes da gradvis av opplevelse.  Gjennom et slikt arbeid får vi et helt annen forståelse og erfaring av  utfordringer i menneskets liv.

I gamle visdomstradisjoner finnes mye livskunnskap som er satt i metodisk system som kan nyttes av mennesker i et moderne samfunn. Innenfor yogasystemet kommer en omfattende  helhetlig forståelse av mennesket  til uttrykk som er langt mer enn kroppslige øvelser.  Dette systemet inneholder hele psykologien for menneskets utvikling.   Elementer fra slik  visdom, kan tilpasses mennesker i vår tid og fungere som daglige øvelser til en mer harmonisk tilværelse, gitt under kyndig veiledning. Vi tilpasser øvelser ut i fra den enkeltes behov og motivasjon.

Integral terapi har som sin viktigste funksjon å samtale på en måte så den enkelte blir bevisst seg selv og sine behov. Dette gjelder også bevissthet i forhold til hva som er nødvendig å gjøre på handlingsplan innenfor de ulike nivåene i livet. Den enkelte lærer å betrakte seg selv og omgivelsene med nye øyne. Usikkerhet, angst eller depresjon, som ofte er en hindring i den enkeltes utvikling, blir overvunnet. Samtalene vil være en viktig støtte for å endre uhensiktsmessige følelser, tanke- og handlingsmønstre. I prosessen vil selvinnsikt og selvfølelse gradvis styrkes. Når terapeuten går sammen med den enkelte  i prosessen blir denne langt lettere å gå. Etter hvert kan den enkelte gå i prosessen på egen hånd.